Eksperter skal løse merarbeid for deltidsansatte. Fafo anslår regningen til om lag 10 milliarder

Departementet kunngjorde oppdraget fredag 25. september. – Partene har gjort en grundig jobb med å legge fram sine syn, og det er et viktig grunnlag å bygge på. Men de kom ikke fram til noen omforente forslag, og da må jeg ta ansvar for saken videre, sier Stenseng til NTB.

Mandatet: EØS-krav, kostnader og heltid

Ifølge departementets pressemelding, slik den er gjengitt av NTB, skal de to ekspertene:

• foreslå løsninger som hindrer forskjellsbehandling av deltidsansatte ved kompensasjon for merarbeid, men som samtidig sørger for at det i størst mulig grad lønner seg å velge heltid
• vurdere tiltak mot at flere velger deltid, og mot at arbeidsgivere bruker tilkallingsvikarer i stedet for faste ansatte
• vurdere om andre bestemmelser bør endres, blant annet fortrinnsretten til ekstravakter og retten til redusert arbeidstid
• se på bredere økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.

Ekspertene skal ikke levere lovtekst, men skissere hva mulige regler kan gå ut på, melder Rett24. – Vi ber derfor eksterne eksperter om innspill som ser hele bildet: EØS-retten, mulige forslag til løsninger, hva de koster, og hvordan de kan sikre at det fortsatt lønner seg å jobbe heltid, sier Stenseng.

Borgerud sier til DN, gjengitt av NTB: – Dette er en viktig sak for norsk arbeidsliv, og for den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver. Oppdraget er krevende, og reiser en rekke rettslige og prinsipielle spørsmål.

Fafo: om lag ti milliarder, men usikkert

På oppdrag fra departementet har Fafo kartlagt merarbeid i rapporten Merarbeid i norsk arbeidsliv (Fafo-rapport 2026:10). Ifølge departementet vil det koste rundt ti milliarder kroner i året hvis alt merarbeid som gjøres i dag, betales som overtid uten at noen tilpasser seg. Om lag 60 prosent av økningen vil komme i offentlig sektor. Fafo understreker at anslaget er teoretisk og usikkert, og at kostnadene i praksis kan bli lavere.

Rapportens eget hovedanslag, basert på a-ordningen, er en økning på 64 prosent, eller 11 493 millioner kroner. Med data fra KS og Spekter øker kostnadene for kommunesektoren og helseforetakene med 5 046 millioner kroner.

Omfanget anslås til 30 000–37 000 årsverk. I kommunal sektor hadde 27,4 prosent av deltidsstillingene merarbeid i november 2024. Merarbeid er mest utbredt i turnusyrker i helse og omsorg, men også i detaljhandel og overnatting og servering. Den viktigste grunnen er sykefravær.

Merarbeid er ikke overtid

Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 andre ledd er det bare arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid som regnes som overtid. Hovedregelen er ni timer per døgn og 40 timer per uke, jf. § 10-4. For overtid skal det betales et tillegg på minst 40 prosent (§ 10-6 ellevte ledd). Timer en deltidsansatt jobber ut over sin avtalte stilling, men innenfor den alminnelige arbeidstiden, er merarbeid. For merarbeid gir loven ikke krav på noe tillegg.

Forbudet mot å diskriminere deltidsansatte står i arbeidsmiljøloven § 13-1 tredje ledd. Forskjellsbehandling er likevel lovlig hvis den er nødvendig for å oppnå et saklig formål og ikke er uforholdsmessig inngripende (§ 13-3 andre ledd). Blant reglene som henger sammen med dette, er fortrinnsretten til ekstravakter i § 14-3 andre ledd og retten til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i § 14-4 a.

Hva EU-domstolen har sagt

Den første dommen er Lufthansa CityLine (C-660/20) fra 19. oktober 2023 og gjaldt piloter. Der slo EU-domstolen fast at det er «dårligere» behandling av deltidsansatte etter klausul 4 nr. 1 i rammeavtalen til deltidsdirektivet (97/81/EF) når de må passere de samme timegrensene som heltidsansatte for å få tilleggsbetaling.

Den andre er de forente sakene C-184/22 og C-185/22, KfH Kuratorium für Dialyse und Nierentransplantation, fra 29. juli 2024. Domstolen konkluderte med at det er dårligere behandling av deltidsansatte når de bare får overtidstillegg for timer ut over den ordinære arbeidstiden til sammenlignbare heltidsansatte. Det kan ikke begrunnes med at arbeidsgiveren skal holdes tilbake fra å pålegge ekstraarbeid, eller med at heltidsansatte ellers kommer dårligere ut. Etter likestillingsdirektivet 2006/54/EF kan en slik ordning også være indirekte kjønnsdiskriminering, hvis den rammer en betydelig høyere andel kvinner enn menn.

Dommene har betydning for Norge gjennom EØS-avtalen, skriver FriFagbevegelse. Departementet skriver at overtidsbetaling er regulert på lignende måte i Norge, og at dommene derfor kan få konsekvenser både for loven og for tariffavtaler. Våren 2026 vant arbeidstakere fram i to tingrettssaker om erstatning for manglende overtidsbetaling for merarbeid. Sakene gjelder ansatte i Coop Bygg og ved Sykehuset Innlandet. Begge er anket og ikke rettskraftige, ifølge E24.

Arbeidsgruppen strandet

Den partssammensatte arbeidsgruppen ble satt ned i april 2025. I mars 2026 ble den bedt om å legge til grunn at reglene skal endres. Fristen var 15. september 2026. Da la gruppen fram en rapport uten felles forslag. Arbeidsgiversiden (NHO, KS, Virke og Spekter) mente at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å anbefale endringer. Arbeidstakersiden (LO, Unio, Akademikerne og YS) mente at rettstilstanden er avklart, skriver Aider Legal. Gruppens leder, advokat Anette Hemmingby, sier til E24: – Min vurdering er at reglene må endres, og at man ikke kan fortsette som før.

Partene: «rød alarm» og «billig fleksibilitet»

– Deltidsansatte skal ikke være den billige fleksibiliteten i norsk arbeidsliv. Når arbeidsgiver trenger mer arbeid enn det som er avtalt, må arbeidet betales rettferdig. Er behovet varig, må arbeidsgiver organisere arbeidet bedre, sa Unio-leder Steffen Handal.

NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom, sa: – Mange bedrifter er svært bekymret for konsekvensene av denne saken, men en endring av reglene kan også få uheldige følger for store grupper av arbeidstakere.

KS' arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø uttalte: – Det norske arbeidslivet, slik vi kjenner det, står på spill. Uenigheten om betaling for merarbeid må utløse rød alarm på kontoret til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. KS har selv regnet ut en merkostnad på inntil 12 milliarder kroner.

Veien videre

Holden og Borgerud skal levere innen 15. desember 2026. Departementet har allerede startet arbeidet med et høringsnotat, ifølge Parat24. Forslag til lovendringer ventes sendt på høring senere, og ankesakene går parallelt. Advokater i Helmr påpeker at direktivet har unntaksbestemmelser som Norge ikke har brukt så langt.